Det er med sjokk og stor sorg vi har fått beskjeden om at Frida Marie Rønning, Briskebyelev så sent som sist skoleår, har gått bort som følge av hjertesvikt.
Vi Briskeby vil gjerne overbringe våre mest hjertefølte kondolanser til Fridas familie, når savnet er så stort og følbart for oss, må være ufattelig og ubeskrivelig for dere. Hun var en glad, blid og positiv jente som med sin latter og sitt humør gjorde varig og godt inntrykk på alle møtte henne. Frida var blogger og har også bidratt her på Briskebybloggen.
Har du minner, opplevelser eller en god historie med Frida du kan tenke deg å dele? Vi ønsker å lage et lite digitalt minnesmerke for Frida her på bloggen og ber om at elever, lærere og andre som kjente Frida, legger igjen en siste hilsen her, gjerne som en kommentar til denne artikkelen.
#1 by Linda S Tetlimo on 16.03.2010 - 15:56
Hei Frida.. har sitti leng nu å prøvd å finji d perfekte å skriv. men ka ska man skriv når alt verke som en drøm. et mareritt. vente jo bære på å få våkn. sjer jo det står “hvil i fred Frida Marie Rønning” overalt.. det eineste æ sjønne av det, e hvil i fred.. men ikke at det e navnet ditt som står bakom.. den følelsa æ fikk i kroppen da æ fikk beskjedn om at du e død, e helt uforklarlig. va som om heile verdn stoppa opp.. kan enda ikke tenkt helt klart. som folk sei, Gud tar de beste å snilleste først.. men for å vårrå ærlig, så hadd æ meir løst t å ha dæ her, atme oss. hadd aldri trudd du sku fårrå ifra oss så fort, rakk jo itj å fårrå på bingo ilag ein gång.. va jo bare nån daga sia du sa du villa bli me:( koss ska dagan å framtida bli no? du kjems t å vårrå forbilde mitt i så mang ting. for mæ så virka d som om at ingenting va vanskeli for dæ.. du smila jo bestandig. æ bære lure på koss du fikk d t? æ bli jo så sur å lei mæ bære fer en bagatell.. men du Frida, du smila uansett koss humør du va i..æ syns du va så sterk å hærlig. du har jo opplevd så my. blant annet sykdom, men læl så klart du å vårrå blid å ei god venninne. det e så my positivt me dæ, sjøl om du kanskje ikke alltid trudd det sjøl.. men d æ å kjems t å husk me dæ, det e alt du satt så stor pris på. sjer nestn ikke ka æ skriv lenger, tåran e i veia. men når æ tenke på den gången æ invitert dæ på bursdan min, så kom du inn på kjøkkene me ei pakke gildepølse som en takk fer at du fikk kom, å liggi over. å når kjærestn min satt å flørta me dæ på festn, så huske æ den lattern din, du vart litt rød i ansikte å.. hehe..
Du har alltid hatt en plass i hjerte mett, å d vil du fortsatt ha. herre e første gangen æ har mista en så nærme venn, å d e helt ferferdelig.. men vær trur æ d vil bli..håpe du oppsøke mæ i drømman, så vi får snakka igjen.. å æ får hør lattern din. Når æ sjer en litn lo-dått som sveve.. så tenke æ på at d e dæ, eller om æ høre knakelyda i huse, så sett æ å trur at du e i nærhetn..
æ kjems aldri t å gløm dæ Frida, æ kjems t å snakk om dæ t mine framtidige onga å fortell om dæ
ta å hvil dæ litt no.. så ska du nok sjå at vi møtes igjen:)
Gla i dæ <3
#2 by Marit Hammer Alstad on 17.03.2010 - 00:42
Frida Marie Rønning født 9 mars 1989 død 14 mars 2010, det herre kom som lyn i fra klar himmel. Det er helt ufatelig, jeg er i sjokk og det har enda ikke gått opp for meg at du er død. Frida du var bestandig i godt humør, positiv heile tida sjøl om det var noen opptura og nedtura til deg, du sleit my med sykdommene dine. Du villa alle godt og ha bestandig et smil på lur. så var du så flink, omsorgsfull med tanteungen din Miriam. det herre er første gangen jeg har mistet en så god å ner venninne å det er forferdelig at du skul gå vekk, du ha jo heile live foran deg. Du sku ha virre med oss så my lenger, ha aller trudd du skul gå i fra oss så tile. å vi snakka om det i februar at vi skul treffes det rakk vi ikke, desvere. Ska ta vare på all dem gode minnan å alt det vi har gjort i lag. Du vil aldri glemmes å du vil altid ha en plass i mit hjerte. Hvil i fred nu Frida Marie så ska du nokk sjå vi møtes igjen, glad i deg<3 vi lyser fred over ditt minne.
#3 by Marit Hammer Alstad on 17.03.2010 - 23:32
#4 by E.T on 18.03.2010 - 15:58
Frida og jeg hadde små, men fine samtaler sammen.
Husker vi spsite ute og den ene hundrelappen røk, noe hun synes var fryktelig morsomt…jeg synes ikke det, men nå synes jeg det, for vi slapp unna ved å teipe den med dårlig GUL teip…
Uker før det, åt vi burger og alle starta på burgeren først, det gjorde ikke jeg og var litt mett før jeg hadde kommet så langt ”No Elise, må du eta burgærn din!” gliste hun… og den viste seg å være rå!… jada, men det var en veldig fin dag (17 mai) og Frida var russ!
Søte minner, hun sa ikke så mye, men jeg vet hun koste seg, for hun smilte iallefall.
Frida smilte alltid til meg og hilste alltid.
Lastet opp en melodi jeg spilte, for å minne Frida, synd jeg ikke får sett henne fremover på Briskebytreffene, hun elsket seg der.
Hvor enn du er Frida, jeg håper du har fred.