Arkiv for kategori Utdanning

Gjestebloggeren: Kim Rand-Hendriksen – mine refleksjoner

Etter en pause over sommerferien, fortsetter vi denne uka med gjestebloggere. Idag er det psykolog Kim Rand-Hendriksen, tidligere leder av HLFU, som står for tur. Kim er en opptatt herremann og det tok lang tid å få lurt noen ord ut av han, men etter overtalelse med unektelig kreative virkemidler har vi endelig fått et bidrag ;-)

Det er ca. et halvt år siden Sindre høflig informerte meg om at jeg skulle skrive et innlegg til Briskebybloggen om mine erfaringer som hørselshemmet, råd til nye Briskebyelever osv, or else…(Red.anm. “Bloggredaktøren gir seg ikke” – nytt briskebyord) Men hva skulle jeg skrive? Nuvel. Jeg er psykolog, for pokker. Det må da være noe fornuftig jeg kan si ;-)

Jeg fikk hjernehinnebetennelse som liten, og som følge av betennelsen eller medisinene (en del antibiotika er hørselstoksiske – Red.anm. de kan skade hørselen) er sterkt tunghørt, med 60-80dB tap på høyre og et stokk døvt venstre øre. Jeg gikk integrert på vanlig skole på Nesodden til og med 2.gym videregående, og flyttet deretter til Briskeby. Delvis pga. dårlig tilrettelegging, og delvis fordi jeg var utrolig lei av Nesodden, skolen og de evinnelige intrigene. Ikke det at jeg slapp unna intriger på Briskeby, for all del. Pga min fantastiske timing gikk jeg glipp av skolens siste år på Briskeby i Oslo, og måtte istedet flytte til østre Drammen, og sykle til en skole på et jorde i Lier, med kålavling og bomstasjon som nærmeste naboer.

Les resten av denne artikkelen »

Ingen kommentarer

Eksamenstid!

“Nei dæsken, der va ho igjen!” som nordlendingen sa. Eksamenstida er utvilsomt her for fulle mugger. Om noen få stakkars uker, så er den forlokkende sommerferien her, men først skal og må man til pers! Spesielt 3. klassingene, som knapt nok har fått mulighet til å komme seg etter russetida, merker nervene godt i disse dager. Det er imidlertid ingen kjære mor, eksamensuttakene kommer raskt og brutalt, uten hensyn til individuelle evner, faglige preferanser og gode/dårlige dager. Det handler om å yte maks under et press som til tider kan oppleves som rimelig umenneskelig og urettferdig.

Eksamenstida varsler også ubønnhørlig at mange elever går videre i livet og det er derfor en gledens tid, men samtidig er mange av lærerne vemodige over å “miste” de glupe hodene de har utsatt for alskens nyttig og (etter noens mening) unyttig kunnskap i tre år. Det er spesielt, for selvfølgelig bryr man seg om mennesker man har tilbrakt så mye tid sammen med i flere år. Ekstra merkbart er det på Briskeby hvor forholdene er relativt små i motsetning til de vanligvis store og muligens mer upersonlige videregående skoler.

Det er imidlertid ingen tvil om at elevene som går ut er lykkelige over å være ferdige med denne fasen av livet. Etter videregående, det er da livet virkelig begynner! Man har fått basiskunnskapen på plass og nå skal man spesialisere seg, leve studentliv og om noen få korte år venter yrkes- og voksenlivet. Mange sier at studenttida er den beste tida i livet, det er nok delte meninger om det, men at å studere er en positiv opplevelse for mange er sikkert.

Bloggredaktøren vil gjerne ønske alle elever lykke til med eksamener og heldagsprøver og ønske alle en god sommer. Vi tar ikke helt sommerferie her på bloggen enda, men det kommer til å være relativt rolig frem til August, spesielt i Juli. Til høsten begynner et nytt kull elever og en ny sesong for bloggen, noe vi gleder oss til, men først skal vi ha litt ferie. Vi har forøvrig spennende planer for bloggen til høsten, so stay tuned!


Ingen kommentarer

Dranmmens Tidende intervjuer Briskebyelever

Drammens Tidene har i dag en artikkel om hørselshemmede og høyere utdanning. Flott jobb av elevene, bra lesning og godt arbeid av avisa!

Skjermbilde, Drammens Tidene (09.04.2010)

1 Kommentar

Gjestebloggeren: Leni K. M. Wågsås – mine erfaringer

Denne ukens gjesteblogger er Leni K. M. Wågsås, lærer og tidligere Briskebyelev. 

Jeg heter Leni K.M. Wågsås. Jeg er hørselshemmet.  I den rekkefølgen. Og, jeg er kontaktlærer for 24 hørende elever på en barneskole. Hvordan har jeg så kommet hit? Det er det jeg nå skal fortelle litt om:

Jeg er født hørselshemmet. (jeg foretrekker dette begrepet, å være ”tunghørt” har jeg aldri synes har vært et godt begrep, ” å høre tungt” – hva er nå det?) Moren min hadde røde hunder under svangerskapet. Mitt hørselstap ble oppdaget tidlig, allerede da jeg var 1 ½ år gammel. Grunnen til det er nok fordi hørselstapet er så stort; mitt audiogram viser nemlig et gjennomsnitt på 80 dB.

Jeg begynte i Voldsløkka barnehage i Oslo (vi bodde i Asker) der vi hadde taletrening fra første stund.  Les resten av denne artikkelen »

1 Kommentar

Gjestebloggeren: Hanne Ridola Säterhagen – erfaringer rundt utdannings- og arbeidsliv

Vi fortsetter med gjesteblogger-serien vår her på Briskebybloggen. I dag er det sykepleieren og tidligere Briskeby-elev Hanne Ridola Langbakk som forteller om sin prosess.

Jeg var elev ved Briskeby skole fra 1997 til 2001, og fikk således med meg Oslo-tiden på Briskeby. Jeg vokste opp som sterkt hørselshemmet i en liten bygd i Nord-Norge, og selv om samfunnet der i stor grad tilpasset skolesituasjonen til meg, var det en befrielse å starte på Briskeby i 1997. Skoletiden var fantastisk, fire herlige år med opplevelsen av å kommunikasjonsmessig holde samme nivå som resten av omgivelsene. Tanken bak å bli Briskebyelev var å gi meg verktøyene jeg trengte for å kunne få en utdannelse på lik linje med andre, med de tilpasninger jeg trengte for å fungere.

Det hører med til historien at jeg ble fullstendig døv på begge ørene i 1998. Takket være det massive fagiljøet jeg hadde rundt meg da dette skjedde, ble jeg raskt henvist spesialist, og fikk mitt første Cochlea-implantat åtte måneder senere. Støtten på Briskeby var uvurderlig i perioden etterpå, med tinnitus, og andre sorger og gleder. Les resten av denne artikkelen »

Ingen kommentarer

Gjestebloggeren: Marte Oppedal Vale – mitt utdannings- og yrkesliv

I dag har vi en gjesteblogger. Statsviteren, CI-bloggeren og tidligere Briskebyelev Marte Oppedal Vale forteller om sine erfaringer rundt utdanning, yrkesvalg og tilrettelegging.

Det er ikke lett å oppsummere min valg i forhold til utdanning yrke opp gjennom årene. Det å skulle gi noen råd til elever på Briskeby idag er ikke lett, men jeg gjør et forsøk. Det er klart at hørselen har ligget som et spørmål i bakhodet, men jeg har gjort mitt ytterste for ikke å la det være avgjørende for mine valg. For meg har alltid det jeg har hatt lyst til å gjøre, og det jeg har vært motivert til å gjøre til syvende og sist vært avgjørende når jeg har stått ved et veiskille.

Jeg var ferdig på Briskeby skole våren 1997. Jeg har skrevet litt om min hørselshistorie på bloggen min som bakgrunn for å forklare min vei fra å være tunghørt til å få CI. Spesielt interesserte kan lese mer her. I løpet av mine år på Briskeby hadde jeg mange avveininger frem og tilbake om hva jeg skulle gjøre. Samfunnsfagene var fag jeg likte svært godt, til å være elev på VGS :-) , så jeg tenkte mye på om det kunne være en fremtid. Les resten av denne artikkelen »

1 Kommentar